Faresymboler, hva betyr de egentlig?

3 GHS bilde art.jpg
Bilde: Renholdsbutikken

I 2012 kom de nye faresymbolene, eller farepiktogrammer om vi skal være pinlig nøyaktig. De som jobber innen renhold ser de hver eneste dag, men hva betyr de egentlig?

Har de noe å si for hvordan vi jobber eller hva slags utstyr vi velger å bruke?
I denne artikkelen kommer vi ikke til å ta opp alle faresymbolene som finnes, men vi vil fokusere på de som er vanligst for rengjøringsmidler.

Vil du se den fullstendige listen over alle farepiktogrammer og faresetninger så kan du lese mer her


Hvorfor merkes vaskemidler og kjemikalier med faresymboler?

Noen kan synes det ser skummelt ut når man ser store røde symboler med hender som etses eller fisker som har sett sin siste time. Men, når renholdsmidler har faremerking så betyr ikke det automatisk at de er farlig å bruke. Faremerkingen er der for å hjelpe oss til å bruke produktene på en bevisst og trygg måte.

For å kunne bruke de på en trygg måte så må vi gjøre mer enn bare å se på faresymbolet. Vi må også se på fare- og sikkerhetssetningene, de kan variere fra produkt til produkt, selv når de har samme faresymbol.  

Hvorfor det?

Hvordan bestemmes det hvilken faremerking et vaskemiddel skal ha?

EU har et eget regelverk for kjemikalier, kalt REACH. Det gjør at innen EU/EØS følger alle kjemikalieprodusenter de samme beregningsmodellene og tar utgangspunkt i samme forskning når de oppgir egenskapene til kjemiske stoffer. Dette er lovpålagt for alle som produserer og distribuerer kjemikalier, som vaskemidler.

I rengjøringsmidler er det ofte en kompleks blanding av forskjellige ingredienser for å gi vaskemiddelet akkurat de egenskapene vi ønsker, fettløsende, fjerner polish, gir glans og så videre.

I vaskemidler til forbrukere er det gjerne mellom 5-15% av aktive ingredienser i produktene. Derimot produkter til profesjonelle renholdere er ofte mye mer konsentrert og effektive, ofte med 15-30% aktive innholdsstoffer. Derfor er det ofte mer faresymboler på renholdsmidler til profesjonelle enn på vaskemidler til hjemmebruk.

VISSTE DU?

De fleste håndsåper og sjampoer ville også vært merket med etsesymbol hadde det ikke vært for at hudprodukter beregnes etter et annet regelverk, kalt INCI.
Selv om sjampoer ville fått etsesymbol under REACH-regelverket så betyr ikke det at de er farlige å bruke, men det forklarer hvorfor det er ubehagelig å få såpe i øynene når du dusjer.


For å vite hvilken virkning blandingen vil ha på oss og miljøet, så må kloke hoder sette seg ned og beregne ut ifra råstoffene som er brukt i vaskemiddelet.

Men, det er noen svakheter med merkingen. 
For eksempel, det skal ikke så mye til før et vaskemiddel, merkes som etsende. Det betyr derimot ikke at alt av såpe og vaskemidler er like kraftige bare fordi de har samme merking.
Når du ser etiketten på en alkalisk avløpsåpner og etiketten på et lett grovrengjøringsmiddel som Multirent så vil du se at de er merket likt, selv om avløpsåpneren er mye hissigere enn Multirent.

Så hvordan vet man at et vaskemiddel er så kraftig at man bør ta ekstra forhåndsregler når du bruker det? 

Det kan du ved å sjekke H- og S-setningene på etiketten eller aller helst i sikkerhetsdatabladet.

Fare- og sikkerhetsetninger

  • Eksempel på vanlige H-setninger:
  • H302 Farlig ved svelging
  • H318 Gir alvorlig øyeskade
  • H335 Kan forårsake irritasjon av luftveiene
  • Eksempel på vanlige S-setninger:
  • P280 Benytt vernehansker /verneklær/øyevern/ansiktsvern
  • P301+P310 VED SVELGING: Kontakt umiddelbart et GIFTINFORMASJONS SENTER eller lege



Fare- og sikkerhetsetninger


Alt ettersom hvilke innholdsstoffer og hvor konsentrert produktet er, så vil beregningene gi forskjellige fare- og sikkerhetsetninger.

La oss ta et eksempel.
En kraftig avløpsåpner til profesjonelle kan inneholde mer enn 50% av etsende alkalier. Den må jo være konsentrert for å fungere som den skal, ellers er jo hele vitsen borte med å ha en avløpsåpner. Mens vanlig lette grovrengjøringsmidler kanskje ikke inneholder mer enn 5% etsende ingredienser. 

Allikevel sier det seg selv at avløpsåpneren, som er ti ganger kraftigere, er mye mer etsende enn det lett-alkaliske grovrengjøringsmiddelet.

Moralen blir altså: Ikke se blindt på faresymbolet, men sjekk fare- og sikkerhetssetningene også! Det gjør du ved å lese punkt 2 i sikkerhetsdatabladet eller leser på etiketten.

Alkalisk avløpsåpner.JPG
Lett grovrengjøringsmiddel.JPG


Sikkerhetsdatablad

Ønsker du å vite enda mer om hvordan du bruker vaskemiddelet på en trygg måte, så finner du det i sikkerhetsdatabladet.


Punkt 2

Punkt 2.2 og 2.3 inneholder også andre farer ved produktet. 

Ta for eksempel klor

Klor er jo et veldig vanlig produkt som mange av oss bruker ukentlig uten å tenke at man må være ekstra forsiktig, men klor kan utvikle giftig klorgass om man blander den med syrer. Det vil si at om du har konsentrert klor og blander den i toalettet med for eksempel en sterkt sur kalkfjerner, så kan det være skummelt. 

For å vite om produktet du bruker kan reagere når det blandes med andre produkter så får du opplysninger om det i punkt 2.2  og 2.3 i databladet.

Pkt 2 SDS Klor.JPG


Punkt 8

I punkt 8 i sikkerhetsdatabladet får du gode tips om hva slags verneutstyr som er lurt å bruke for å jobbe på en trygg måte.

Vi fortsetter med eksempelet med klor.

pkt 8 SDS Klor.JPG


Punkt 11

Om du vil ha enda mer informasjon om eventuelle helsefarer kan du se «Øvrige helsefareopplysninger» under punkt 11 i databladet, det ser sånn ut i SDS for klor.

pkt 11 SDS Klor.JPG


Hva betyr de forskjellige symbolene?

Her kommer en kjapp oversikt over de vanligste faresymbolene vi støter på når vi driver med renhold. I tillegg kommer en liten oversikt over hva slags produkter som kan ha denne merkingen.

En fullstendig oversikt over farepiktogrammene finner du her


Vanlige faresymboler renholdsmidler.JPG