Nå begynner du kanskje å lure. Hva har den gamle, rustne VW bussen på bildet under med fasadevask å gjøre?
Men fins det noe tristere enn å se ting forfalle unødvendig?
Kanskje det til og med kunne gått inn i historien som ikonisk, om det hadde fått litt omsorg og blitt tatt vare på?
Jeg mener, ta den rustne VW bussen. Et nitrist syn, i hvertfall når du vet hvordan det kunne sett ut!
Samme gjelder fasader og vinduer også.
De aller fleste overflater kan nesten holde evig, så lenge de vedlikeholdes.
Men, og det er et stort MEN her. Det gjelder kun om man er nøye med å vedlikeholde fasaden fra start av.
Er slitasjen gått for langt må man ofte i gang med større utbedring og det kan koste dyrt. Litt som med rust. Best å ta det så fort en ser antydning til det, ellers kan det bli umulig å gjøre noe med om man venter for lenge. Derfor er vi ofte nøye med å vaske bilene våre, særlig på årstider de er utsatt for ekstra slitasje fra salt og veistøv som tærer på bilen. Det forlenger levetiden på bilen og holder rusten unna!
Hvor ofte bør fasaden vaskes?
Hvis man slurver med vedlikehold blir det som sagt fort veldig mye dyrere enn om man har et jevnlig opplegg for rengjøring og vedlikehold.
Generelt bør alle fasader vaskes minst 1 gang i året for å fjerne forurensing fra lufta, fra trafikken, fra sjøen og fra et fuktigere klima. Men akkurat som du vasker bilen litt oftere enn det, bør utsatte fasader vaskes oftere. En fasade som vaskes hyppig er lettere å holde ren og vil kreve mye mindre tid og energi for å fjerne forurensingen.
- Beliggenhet:
Fasader som ligger ved trafikkerte veier, eller ved sjøen trenger å vaskes mye oftere enn fasader som ligger i innlandet med tørt og rent klima. Klimaendringer med varmere og fuktigere klima gir også mer sopp og grønske, det øker også behovet for renhold.
Er det fasader som er veldig utsatt kan det kanskje være en tanke og heller vaske de mest utsatte områdene oftere, istedefor hele fasaden. Er det en butikkfasade for eksempel, så kan man kanskje ta inngangsparti og nedre delen av fasaden samtidig som man tar vinduspuss. Mens fullstendig vask av hele fasaden kan man 2 ganger om året.
- Type fasade:
Noen fasader ser fortere mer skitne ut enn andre, som glass eller malte flater i lysefarger. Men husk, selv om man ikke alltid ser skitten så betyr det ikke at fasaden er ren og at den ikke blir utsatt for slitasje.
Prøv å se for deg hvordan fasaden ville sett ut om den var gjennomsiktig, som med glassfasader. Der blir det veldig fort tydelig at det er definitivt behov for en vask flere ganger i løpet av et året.
Ha i bakhodet at en fasade som sjeldent blir rengjort er mye tyngre å rengjøre enn en som er blitt vedlikeholdt jevnlig.
Det er også noe å huske på om du skal gi pris til en kunde. Det kan være lurt å sjekke opp hva som er gjort før og hvor skitten fasaden er, før du kommer med et tilbud. Det kan også være et godt argument til en kunde, at en fasade som vedlikeholdes jevnlig vil vare mye lenger, så jevnlig renhold vil i det lange løp spare en for utgifter.
Metoder for fasadevask
Først kan vi ta noen generelle punkter for fasaderenhold.
- Ikke jobb på for store flater om gangen, da kan det bli striper eller renner om kjemien tørker inn før du får vasket og skylt av.
- Begynn alltid nederst og jobb deg oppover for å unngå renner. Når du skyller av derimot, kan du begynne øverst og jobbe deg nedover.
- Pass på at ikke fasaden tørker før du har fått skylt av midlene.
- Vær forsiktig med å bruke for kraftig kjemi, eller for høyt vanntrykk. Start litt forsiktig ut og øk heller på om det trengs. Gjør alltid en test på et lite synlig sted for å sjekke at overflaten tåler behandlingen.
- Ikke jobb i solsteika eller om fasaden er veldig varm, da kan produktene tørke inn og skade overflaten.
- Tilby vinduspuss i samme slengen, for det må du ta uansett etter at du er ferdig med fasaden.
- Husk å jobbe trygt om du skal jobbe i høyden! Bruk stillas eller lift fremfor stige, bruk skikkelig sikringsutstyr om du må opp på tak eller lignende.
- Hvorfor ikke tilby takvask og takrennerens også? Det er mange som glemmer den delen av fasaden, men E24 meldte at vannskader som følge av tette nedløpsrør ofte ikke dekkes av forsikringen. I tillegg kommer slike skader typisk på rundt en 80-100 000,- sier artikkelen. Ingen tvil om at fasaderenhold lønner seg!
Når det kommer til metoder er det flere å velge i mellom, og noen metoder passer bedre til enkelte typer fasader enn andre. Metodene skiller seg litt fra hverandre ved at noen av de belager seg på kjemisk kraft, andre på mekanisk kraft, temperatur, eller en blanding av disse. Akkurat det forholdet mellom tid, kjemisk kraft, mekanisk kraft og temperatur kjenner kanskje mange igjen som "Sinners sirkel". Et av hovedprinsippene innen renhold.
Det kan du lær mer om HER
- Høytrykkspyling
- Rentvannsanlegg
- Softwash
- Skumlegging
Høytrykkvask
Passer til:
Dette er nok den mest vanlige metoden for fasadevask og passer godt til de fleste typer fasader, hvis fasaden ikke er altfor høy.
Her får du kombinert kjemisk og mekanisk kraft. Du kan også få høytrykkspylere med varmtvann, da er det en effektiv og kjapp måte å vaske på, selv uten kjemi.
Vær obs om det nærmer seg frysepunktet og fasaden er av betong, tre eller stein som er porøs. Da kan vann trekke inn i fasaden og lage sprekker hvis det fryser på.
I tillegg bør man være forsiktig med å bruke altfor mye vann eller stå for nære om du høyttrykkspyler fasader av tre og enkelte former for murpuss. Da kan overflaten skalle av eller flise opp, og på tre kan det oppstå råte.
Slik gjør du:
- Sprøyt på vaskemiddelet nedenifra og opp, etter doseringsanvisning gitt på etiketten.
- Legg ut kjemi med selve høytrykkspyleren, eller med en lavtrykkssprøyte.
- La det virke noen minutter, men pass på at det ikke tørker inn.
- Spyl på mer ved behov. Teleskoplanser gjør at du kan spyle 7,5 meter ekstra i høyden.
- Vanskelige flekker og ekstra skitne områder kan du gjerne skrubbe med en fasadebørste eller en håndpad på en teleskopstang.
- Skyll av ved å starte øverst og jobbe deg nedover.
kr 8 490
kr 5 250
Eks. MVA
Rentvannsanlegg
Passer til:
Malte trefasader, og høye fasader hvor det er vanskelig å komme til med lift eller stillas. Dette systemet egner seg og for de som driver med mye vinduspuss og ønsker å tilby fasadevask i tillegg.
Fasadevask med rentvann er den mest skånsomme metoden, hvor du bruker minst mekanisk kraft og ingen kjemikalier i det hele tatt.
Derfor passer metoden godt til de fleste fasadetyper, men kanskje særlig til fasader som er følsomme for kraftig kjemi og mekanisk bearbeiding, som glass, plexiglass, aluminium og plast.
Er fasaden veldig skitten, eller ikke er vasket på lang tid, kan det være lurt å bruke et rentvannsanlegg med en hotbox slik at du rengjør med varmtvann. Ellers vil du bruke mye tid!
En stor fordel med rentvann er at du slipper å være engstelig for at kjemikalier skal tørke inn eller bli liggende igjen i renner og skade overflaten. I tillegg er det superenkelt å ta vinduene i samme slengen, da bytter du bare til en vindusbørste, så er du good to go!
Softwash
Passer til:
Softwash er en mellomting mellom lavtrykk og høytrykk, eller enklere sagt lavtrykk drevet av strøm eller luft.
Softwash brukes i stedet for høytrykkspylere og er mer skånsom mot overflaten, gir lengre virketid på kjemien og mindre søl. Høytrykkspylere har de siste årene fått skylden for å ødelegge både treverk og takshingel og takpapp.
Softwash legges ut med en vannførende teleskopstang eller en spraydyse. Du kobler teleskopstanga enten til et softwash anlegg i bilen, en tralle eller ryggsprøyte.
En stor fordel med batteridrevet sprøyte er du slipper en masse ledninger og vannslanger rundt bena. Det gjør det lettere om du skal rengjøre fasader som er kronglete å komme til eller om du skal opp i lift eller stillas. Det kraftige litiumbatteriet gir deg et arbeidstrykk på rundt en 2,5 bar. Trykket kan komme helt opp i 4,3 bar.
Det gjør at du også kan koble på og bruke vannførende teleskopstenger på opptil 15m! Vi har til og med en bensindrevet Solo-ryggsprøyte som legger ut 2 liter i minuttet!
Slik gjør du:
- Gjør som ved høytrykkspyling, men istedet for å bruke en høyttrykkspyler legger vi ut kjemien med en teleskoplanse og en softwashutlegger.
Feks. en Solo-sprøyte eller Foamion.
- La kjemien virke.
- For å rengjøre overflaten skikkelig kan det lønne seg å bruke en fasadekost beregnet til vannførende teleskopstenger, når du skal skylle av. Du kan selvfølgelig også bare bruke hageslange til å spyle rent med.
|
Hva er softwash
Softwash er en metode som ble utviklet i USA for å rengjøre enkelte typer tak som lett fikk vekst av mose og sopp. Softwash brukes i stedet for høytrykkspylere, som på engelsk er "high pressure washer". Softwash ble derfor en betegnelse på rengjøring uten high pressure.
Opprinnelig brukte man sterke klorbaserte produkter, som Klorskum. Da fikk man lagt ut kjemien på en skånsom måte og man fikk både drept veksten og rengjort overflaten.
Du kan selvfølgelig bruke alle typer fasadevaskemidler med Soft Wash metoden, ikke bare klorbaserte midler! Selv om klor er veldig effektivt ved fasadevask, så er klor også aggressiv mot overflater og beplantning.
|
|
Skumlegging
Det å skumlegge overflaten kan en bruke både ved høytrykkspyling og softwash. Men det finnes enda en metode for skumlegging som er rimelig, uten at du trenger å investere en formue i utstyr. Metoden er kanskje mest kjent ved bilvask, men den passer til alle typer overflater som tåler at kjemien får virke over tid, siden du skummer ned fasaden og lar skummet henge på veggen.
Eneste du trenger for å komme i gang er en skumutlegger, som Hydrofoamer, og vanlig hageslange!
Passer til:
Skumlegging er godt egnet til fasader av metall og på stein som ikke er for porøs.
Metoden kan godt brukes på andre fasadetyper også, men da er det noen ting du bør være forsiktig med. Du kan bruke skumlegger på betong og porøs stein, men da er det viktig å spyle veggen med vann først og ikke overdrive doseringen! Pass på å ikke legg ut for mye vaskemiddel eller la det virke for lenge. Da kan det trekke for langt inn i fasaden og gi varige skjolder.
Når du skumlegger glass, plexiglass, plast og aluminium, så pass på at du ikke bruker for kraftig kjemi. Gå heller ned på doseringen og legg ut såpeblandingen flere ganger for å øke virketiden.
Slik gjør du:
- Skumlegg fasaden. Begynn nederst og jobb deg oppover.
- La det virke noen minutter.
- Er det områder som er ekstra skitne kan du gjerne bruke en fasadebørste eller håndpad og skrubbe de områdene, mens skumblandingen får virke.
- Legg gjerne på mer såpeblanding etter noen minutter, slik at fasaden er skikkelig nedskummet under virketiden.
- Når du skal i gang med å spyle av kan det lønne seg å ha i litt skumdemper og skylle over veggen. Da kollapser skummet og du slipper å vasse i skum til knærne!
- Skyll grundig av med vann.
- Pass på at det ikke blir renner fra karmer eller hjørner hvor skitt og såperester blir liggende igjen, da kan du få stygge striper og merker som er vanskelig å få vekk senere.
- TIPS: Bruk pH-strips for å sjekke at du har skylt vekk alt av vaskemidler. pH bør ligge på mellom 5-9 etter at du har skylt fasaden.
|
Tips ved skumlegging
Citrus Shampo, Fettfri og Klorskum har alle skumbooster innebygd.
Ønsker du mer skum, eller du anvender Superclean:
- Tilsett Skumforsterker i såpeblandingen, da booster du opp skumeffekten og øker virketiden.
Det gjør at du får maksimalt ut av vaskemiddelet.
En liten hemmelighet:
De fleste skumboostere på markedet er kun en kjemisk forsterkere som bare øker skummet (feks i et brannslukkingsapparat). De er ofte miljøskadelige.
Skumforsterker 1 derimot inneholder en miljøvennlig skumforsterker som også har vaskekraft.
Er ikke overflaten veldig skitten, kan du vaske overflaten med kun Skumforsterker.
|
|
Fasadetyper
Da har vi sett på noen metoder for fasadevask, la oss nå se på noen vanlige fasadetyper og noen utfordringer en lett kan støte på.
Betong
Fasader av betong, leca og murstein kan være både overflatebehandlet, typisk med maling, murpuss, eller de kan være naturelle, da er de ofte impregnert med silikon, silikat eller siloksaner.
De er ofte ganske enkle å rengjøre fordi overflaten er slett og tåler relativt mye.
Noen ting å tenke på
Vær obs på ikke å bruke for mye vann eller høytrykkspyler når det er fare for frost, da kan vannet trenge så langt inn at det kan lage sprekker i betongen.
Enkelte former for porøs murpuss tåler ikke for kraftig høytrykksspyling.
Vær også forsiktig med å bruke vaskemidler med mye metasilikat. Det kan gi stygge saltutslag på fasaden, særlig hvis betongen ikke er behandlet.
Er bygget nytt vil det være masse byggstøv igjen på fasaden, da lønner det seg å bruke Byggrent eller et vaskemiddel som er surt. Det vil fjerne kalk og betongstøv som ligger igjen på overflaten.
|
Metoder:
- Høytrykkspyling
- Rentvannsmetode
- Softwash
- Skumlegging, men ikke overdriv virketiden
Tips: Mekanisk bearbeiding og varmt vann øker vaskekraften
|
|
Vaskemidler:
- Citrus Shampo og Procell eller andre midler som ikke inneholder mye silikat
- Superclean og Klorskum på malte flater
- Byggrent ved mye byggstøv på overflaten
- Biocid som soppdreper ved behov
Tips: Er flaten ubehandlet kan det lønne seg å benytte sjansen til å impregnere fasaden, om det ikke er altfor store områder selvfølgelig.
|
|
Glassflater
Dette er typisk den type fasade som mange ønsker å rengjøre ofte, ikke fordi de blir mer skitne enn andre, men skitten synes raskere.
Glassflater bør behandles skånsomt, og unngå for høy pH på vaskemidlene.
Unngå rengjøring i direkte sollys og på varme flater. Ikke la såpe få tørke inn på overflaten. Rentvann-systemer egner seg godt, da det ikke vil legge igjen skjolder på glasset. Klassisk vinduspuss med nal gjør også at man ikke får skjolder eller prikker.
Vær forsiktig med å bruke for mye mekanisk kraft eller for kraftig kjemi. Det kan ripe, skade og matte ned overflaten.
|
Metoder:
- Rentvannsmetode er den absolutt mest skånsomme metoden
- Klassisk vinduspuss
- Høytrykksspyling
- Softwash
- Skumlegging
Mekanisk bearbeiding og varmt vann øker vaskekraften
|
|
Vaskemidler:
- Citrus Shampo løser smuss godt og gjør overflaten hydrofobisk, som er "vannavstøtende" på fint.
- Vindussåpe. Fungerer godt som vindusvask og fasadevask
- Skumforsterker
|
|
Metall
Det er en rekke forskjellige typer metaler som brukes til fasader, som aluminium, galvanisert stål i forskjellige utgaver, sink, kobber osv.
Slike fasader er mange ganger slette og de er ikke så utsatt for sopp og alger. De er derfor også ganske greie å rengjøre, men de bør behandles skånsomt, likt glass. Unngå å bruke for kraftige vaskemidler og om du trenger å skrubbe, bruk en fasadekost, eller en pad uten slipemidler.
Pass på at det ikke blir renner med skitt og vaskemidler som tørker inn, dette kan lage permanente flekker.
|
Metoder:
- Rentvann med varme
- Skumlegging
- Høytrykksspyling
- Softwash
- Skumlegging
|
|
Vaskemidler:
- Citrus Shampo
- Super Clean kan brukes på malte flater
- Skumforsterker hvis overflaten ikke er for skitten
|
|
Plexiglass og plast
Dette er også et materiale som man bør behandle skånsomt.
Vær særlig forsiktig med å bruke vaskemidler som inneholder løsemidler, alkoholer eller syre. Det kan matte ned og gjøre plasten tåkete og sprø. Gjør en prøve på et lite synlig sted først.
Styr unna vanlig glasspussmidler, Lim&flekkfjernere osv. Ikke vask i direkte sollys eller på varme flater. Gjør alltid en test og unngå virketid over 5min.
|
Metoder:
- Rentvanns-metoden, da slipper du kjemi
- Skumlegging
- Høytrykksspyling
- Softwash
- Skumlegging
- Klassisk vinduspuss.
På mindre flater kan en glassmopp eller gasklut også være en god løsning.
|
|
Vaskemidler:
- På skitne flater: Procell er et grovrengjøringsmiddel uten løsemidler, silikat eller alkohol.
- Lett skitne flater: Vindussåpe, som også er et miljøvennlig og nøytralt produkt.
|
|
Tre
Trefasader er gjerne enten malte eller naturelle.
For malte flater er det en fordel å legge på en soppdreper etter vask, det gjør at overflaten holder seg fri for sopp lenger. Det kan være en tanke å forhøre seg med produsenten av overflatebehandlingen om hvilke typer vaskemidler og soppdrepere det er trygt å bruke.
Det har vært tilfeller der løsemidlene i de nye hybridmalingene har reagert og gitt misfarging, særlig på lyse fasader. Unngå kort stråleavstand ved høytrykkspyling. Meget skitne flater har godt av en runde med kost eller fasadebørste.
|
Metoder:
- Rentvannsmetode, hvis det ikke er for skittent eller ved avskylling ved softwash
- Skumlegging
- Høytrykksspyling
- Softwash
|
|
Vaskemidler:
- Super Clean
- Klorskum ved mye sopp eller at flaten skal males
- Biocid kan brukes som forebyggende middel mot sopp etter at fasaden er ren og tørr
|
|